Tysnes Rundt

Noen niser dukket opp v siden av kajakken. Niser såg jeg flere ganger på turen.

Da er det unnagjort. Det var tungt, langt, og ikke minst lærerikt.
Hvordan var så turen?
Jeg drog avgårde fra Mollafjæro kl 0520, alene. var tilbake 2240 samme sted. En tur på 17 timer og 30 minutter. 2 av disse timene var pauser på land, resten padling. En sjekk på kartet viser i ettertid ca 90 km.

Å padle så lenge gir utslag i form av smerte og ømme muskler. Nå dagen etter føler jeg meg fin, men litt mør. Jeg skulle klart å padle noen mil i dag og(tror jeg).

Noe av det jeg lærte var hvor viktig teknikk var. Holde et lett krep i åra, skyve og vri om igjen og om igjen. Uten god fremdriftsteknikk hadde jeg garantert gått tom for krefter. jeg lærte også at farger på klær var av stor betydning. Alene og padlende hvor mange andre motorbåter var ute, tvang meg til å tenke sikkerhet med hensyn til synlighet. Det var varmt vær så jakke var utelukket. Jeg kjøpte derfor inn en t-skjorte i skarpe farger. Sykkelbekledning har denne type farger og kan trygt anbefales til de av dere som vil være godt synlig. Det virket svært godt. Båtene roet ned lenge før meg og svingte godt utenom. Faktisk overraskede effektivt. Ja selv 40-50 åringen i diger Prinsess sakket av og det er første gang jeg har opplevd.

Jeg var også nøye med planlegging av mat og drikke. Mye vann og drommedar bag med slange ble brukt for å sikre lett tilgjengelighet. Jeg kjøpte ferdiggrillet kylling dagen før. Kylling gir lenge og god metthetsfølelse kontra brødmat. Jeg hadde også en turmix fra polly til småspising underveis. Fungerte også utmerket. Eneste jeg kunne notere meg var vansligheter med å spise etter menge timer, en kvalmefølelse gjorde sitt til at jeg måtte lure i meg litt og litt.

Selve padlingen gikk forholdsvis greit. Jeg valgte å padle mot klokka og ikke via Lukksundet som jeg skrev tidligere. Det viste seg å fungere godt. Over bjørnafjorden, ned Langenuen, mellom øyer og sund tilbake til Lukksundet, over fjorden mot vindenes og tilbake til Mollafjæro.
Dette av hensyn til båttrafikk og tidevann. I Lukksundet var heftig trafikk, ellers ikke plagsomt.

Jeg merket at vind og strøm i ryggen var av stor betydning. Langenuen gikk så det suste. 2 timer og 15 minutter fra Bårdsundet til ferjekaien på Hodnanes er bevis på det. Jeg fikk også motvind og jeg fikk bølger. Over fra Lukksundet til Vindenes var det godt med bølger. Første halvdel jevnt meteren. Bølgene var faktisk ikke problematiske. Vannspruten fra bølgene var varmt og det gav meg ekstra krefter på overaskende vis. Padling på flatt vann ble rett og slett for monotomt og smertene var tydlige. Bølgene førte til at jeg måtte bruke kroppen på en annen måte og det løste opp mye av ømhet og smerte.

Når jeg skriver ømhet og smerte, hvor var det vondt?

Det verste var under hælen. Jeg padlet barfot og med hælen mot skroget hele tiden var det på grensen til liggesår. Slik føltes det. Når jeg tok pauser banket det i foten nesten som neglesprett. Lite behagelig. Noen gode sko vil nok være å foretrekke. Neste punkt. Hendene. jeg ble til tider svært vasstrukken i huden og dermed nummen og ubekvem i hendene. Det løste seg ved pauser eller lufttørking underveis. Jeg ble også gåen i setemusklaturen. Det løste jeg ved å skite stilling i korte perioder. Her er det lite som skal til. Det er snakk om 2-3 minutter for at blodomløpet skal få jobbe litt, så er alt som det skal. Omptimal padling krever en god stilling og den klarer jeg ikke holde i timesvis uten å merke det. Ømme skuldre var det i perioder, men det løste seg når jeg padlet i bølger.

Men langtur og langtur. Jeg kommer nok ikke til å bruke mye tid til denne type padling. Der er jeg alt for glad i padling med rolige etapper, teltliv og tid til film og foto. Men jeg har prøvd og jeg klarte det.

Tore