Noen refleksjoner etter stormsamling og teknikk-kurs på Bulandet

Helgen begynte med en ganske lang reise og masse hyggelige mennesker i lange fergekøer. Det var ikke vanskelig å se hvem som skulle på Bulandet for å padle...


Alle slags fargerike kajakker var spent på tak og tilhengere. Bilturen til Bulandet var spennende ettersom det var vanskelig å orientere seg i mørket på et nytt sted - men det gikk merkverdig bra likevel. Først neste morgen så jeg hvor vakkert det var der og var litt lei for at jeg ikke hadde tid til å fotografere.

Teknikk-kurset var godt organisert og vi var vel 13 fordelt på to instruktører. Lørdag var det veldig fint vær og vi hadde en lang dag på og i sjøen med fokus på teknisk padling - styretak, støttetak og gode fremdriftstak. Det var ikke veldig fristende å ta det første badet i det kalde vannet, så jeg må vel innrømme at jeg var litt feigere enn jeg pleier å være. Det ble selvfølgelig bading til slutt og jeg fikk bekreftet at påkledningen er OK og tåler en dukkert. I det fine været brukte jeg bare muffer på årene og det var også godt nok.

Søndag jobbet vi mer med tauing og redning. Det var rimelig sterk vind og bølger og jeg synes kursgjengen var fantastisk ettersom alle sammen tilsynelatende var komfortable med forholdene. Det var relativt tøft, synes jeg.

Hvis jeg skal oppsummere noen viktige ting jeg lærte var det kanskje dette:

Hjelmen er god å ha både fordi den varmer og fordi det er lett å få både årer og hele kajakker i knotten når man trener redning. Det var reel fare for å smake på øyene i blesten også.

Egenredning er et must, men det er sannelig ikke lett i vind og bølger. Jeg klarte åreposeredning i sterk vind og bølger for første gang og er glad for det - men jeg erfarte at mine Boreal Design årer har dumme kanter som gjør det vanskelig å få åpren løs fra strikkene bak meg når jeg endelig har kavet meg ombord. Samtidig er åreposen noe dritt i vinden akkurat når jeg skal trekke den av åren. Da er jeg temmmelig ustabil; sliten, en del vann igjen i kajakken og uten styring i vinden. Ikke veldig gøy! Nøkkelen til å klare åreposeredningen i vinden var å ha vinden i ryggen slik at ikke kajakken reker mot meg, men fra meg. Dette må jeg trene mye mer på - men ikke alene. Helst må jeg fikse cowboyredning - men det får jeg ikke til enda. Rullen skal læres i vinter - men i basseng.

Vi trente en del på tauing og min erfaring ble nok at dette fort blir trasig og farlig dersom man ikke er enige om hvordan det skal gjøres FØR situasjonen oppstår. I vinden er det neste umulig å kommunisere og et langt slep fyker fort borti holmer og skjær. Det blir fort tull av tau og kroker og det er en del ting som må gjøres riktig med en gang. Dette skulle jeg ønske at vi trente mer på i klubben.

Det kommer å ta tid å få innøvd gode tekniske styretak og støttetak, men her er det jo bare å gå i gang. Med en medsammensvoren, godt med klær og mentalt forberedt på mange eskimoredninger skulle vinterens treningsopplegg være klart.

Kem sier at vi ikke skal padle om vinteren? Godt utstyr og en rimelig risikoanalyse, gode padlekamerater og matpakke er det eneste vi trenger for å få mange fine padleopplevelser i månedene som kommer.